Har til nå jakta i 7 dager, ikke vært i Sverige enda, pga corona. Har hatt opp ganske bra med fugl, flere fine kull på hjemmeterrenget. Skulle hatt flere fugl i bakken da begge hundene har jobba bra, og hatt masse fine loser. Flere av jaktdagene har vært preget av vind og regn, men sånn er det jo gjerne i September 🙂
Kjøpte en vortex diamondback 8×42 i vinter, har denne hengende i sele på brystet, fungere veldig fint. Viktig med en ok kikkert, spesielt nå før løvfellinga.
Her er bilde av to orrhaner jeg fikk for Fixa. Den ene er av årets produksjon, ble ett enkelt bytte da Fixa jagde den rett imot meg, og den treet 30m unna meg. Lot henne komme etter og lose litt før jeg dunka den ned med hagleløpet på kombin. 
Gikk vel en halvtime til før jeg så at hun sto i ro 200m unna. Hørte ikke noe los, men hun ble stående, så her var det bare å gå nærmere. Etter hvert hørte jeg losen, hun sto bak en haug å losa. Kom inn på 30m, ser Fixa men ikke fuglen. Går rolig tilbake, og inn fra siden. Beveger meg veldig forsiktig, hører hanen sitte å kurre til Fixa, noe den gjerne gjør hvis den er utrygg også. Kom fram til ei lita gran, bruker kikkerten godt nå, ser hunden, men skogen er ganske tett, blanding av bjørk og gran. Ser ikke fuglen. Trekker meg et skritt til siden, og der ser jeg noe mørkt på en bjørkekvist, tar opp kikkerten, og der ser jeg den jammen.
Opp med kombin, finner den i kikkerten, men det vil da ikke smelle 😬 Prøver igjen, med samme resultat. Må knekke den, og lurer den forsiktig igjen. Da smeller det, og Fixa tar den før den rekker å få luft under vingene og kommer seg ut over bratta. 
Dagen etter er det Raptus sin tur. Drittvær med regn og vind. Tar først ei økt på en ås der jeg vanligvis ikke jakter. Så 1 jerpe.
Tok matpause i bilen da det hølja ned utenfor. Vurderte å dra hjem, men ble til at vi kjørte til et annet terreng for å ta et slipp til.
Hadde ut noen Orrhøner i starten, men ville ikke sitte.
Etter ei stund drar Raptus noen hundre meter ut nedenfor meg. Tunge vingeslag høres, og en tiur kommer å setter seg på en grankvist. Her er det så å si loddrett ned ifra der fuglen sitter, så Raptus står nedenfor tiuren. Vurdere det til å være for langt for hagla, så lurer kombien bort imot ei lita gran, og drar ivei en helmantel (5. 6x52r)
Tiuren klapper sammen direkte og forsvinner nedover. Bruker sikkert 10min på å komme meg ned til der Raptus venter stolt med byttet sitt 🙂
spetsjakt 