I går var jeg ute og slapp Raptus, antagelig siste slipp denne sesongen før båndtvangen starter 1.april.
Fantastisk vær og så godt som vindstille, 25 cm nysnø og relativt hardt under. Fint skiføre og gode forhold for hunden.
Masse elg som har holdt til i området i vinter, men traff heldigvis ikke på noen da vi var ute.
Raptus søkte greit han, store runder og ofte ute både 10 og 15 min mellom hver gang jeg så i han, ute på 250 m på det meste.
Var ikke mye fugl å se, men etter halvannen time fikk han kontakt med en tiur. Sto oppe i ei li, hunden søkte i en dal under meg, har hatt maange fuglekontakter i dette området gjennom årene. Hørte det tok løs fugl etter noen bjeff fra Raptus, den slo inn i et tre og satte seg til å skjære nebb, herlig lyd!! 🙂 Losen gikk og jeg begynte sånn smått å snike innpå. Tok av meg skiene og gikk på føttene ned mot losen. De var 150 m unna da losen starta, men da jeg var inne på rundt 100 m ble tiuren obs på meg og dro ut fra treet. Skulle nok ha gått lenger bort før jeg runda av nedover og kommet inn på losen fra siden og ikke rett imot. Ikke første gang man er etterpåklok og definitivt ikke den siste 😛
Raptus dro etter i en sinnsyk fart, fulgte etter 300 m over en ås, men fant ikke igjen tiuren. Blir fort mange meter når de drar over åsen og seiler langt før de slår inn i tre igjen.
Bilde fra plassen der tiuren dro ut og Raptus løp etter. Var langt mellom hver gang han var nedpå mellom hvert byks!!
Da han kom tilbake ble det videre undersøkelse av området tiuren hadde vært i, veldig opptatt av å lukte å sjekke ut hver krik og krok om det kunne være igjen flere fugler i området.
Etter grundige undersøkelser ble han etter hvert med meg videre.
Vi fant ingen flere fugler på denne turen, men en tiurlos er da ikke verst på en 3 timers skitur 🙂 Godt å se at han ikke har glemt hva han skal lete etter, og det glemmer han nok ikke frem til neste høst heller.
Raptus løp 15 km i dag, fart på 5 km/t.