Må bare prøve igjen, plutselig kommer den gylne muligheten man har ventet på, og alt stemmer. I dag var en sånn dag.
Dro ut i 8 tiden i dag også, meldte enda varmere i dag så jeg slapp nede i en dal, fuktig og kjølig fra morgenen av. Etter hvert ble det los, og jeg kom fram så jeg fikk øye på hunden, og treet han markerte på. Så ingen fugl så jeg smøg til siden i blautmyra og kom veldig nærme lostreet. Saumfarte treet med kikkerten, ingen fugl.. Hmm, var noe rart i toppen på grana, noe som skilte seg ut. Max zoom på kikkerten, og der sitter det jaggu et lite ekorn og klamrer seg fast i toppen, måtte være av årets produksjon!
Går 100 m, så hører jeg tunge vingeslag, kikker opp og der kommer det en tiur susende over meg, hører ingen innslag, så den dro nok langt. Raptus fulgte etter et lite stykke.
Ovenfor driver Raptus og snuser og undersøker stedet der tiuren tok løs. MASSE bær og godsaker, ingen overraskelse at det satt tiur her, hatt opp flere her oppigjennom årene.
Går litt videre og setter meg ned for å la Raptus søke gjennom området skikkelig. Han drar ut 150m til venstre for meg, tar en stor runde og kommer inn på høyresiden, 80m unna tar han opp nok en tiur, også av den flyvevillige sorten.
Skal det bli nok en sånn dag tenkte jeg, der ingen vil sitte for hunden?
Går videre, og nå begynner varmen å kjenne godt. Hører noe som braker foran meg, Raptus etter. LOS! 150m unna, losen går, intenst, har nok god kontakt med losobjektet.
Sniker innpå, Raptus kommer tilbake og snuser der han tok opp fuglen, drar inn igjen, fortsetter å lose.
Ser treet han markerer, og der sitter det jaggu en tiur i ei glissen gran. Tar anlegg og finner den i kikkerten. Kvist i veien, men den er rett foran tiuren, kanskje det går bra? Vurderer at jeg ikke tar sjansen, må få ned denne for hunden, og vil være sikker før jeg skyter. Risikabelt å komme nærmere, kan jo støkke den ut, men dumt å skyte hvis man kanskje ikke treffer der man har tenkt.
Jeg prøver å komme nærmere, Raptus begynner å bli lei, og tar seg noen runder bort fra lostreet, tilbake til opptaksplassen og snuser rundt, så kommer han tilbake og loser igjen.
Åler meg inn mellom noen trær, rundt 50-60m fra tiuren. Klar sikt, alt ligger til rette for høstens første avtrekk. Venter på at hunden kommer inn under treet igjen og fortsetter å lose. Legger an mot ei gran og lar skuddet gå. PERFEKT treff og fuglen faller momentant ned der Raptus står. Skynder meg fram til han, og roser han skikkelig for den gode jobben han har gjort. Halen gikk som bare det, dette syntes han var moro 🙂
Voksen tiur på 4.55 kg, dette var nok medisin for en unghund som har tvilt litt på hva vi egentlig skal gjøre med fuglene etter at vi har funnet dem.
Blir nok å holde losene litt lenger nå, da blir det enklere å finne fuglene også, og kanskje blir det flere fellinger framover 🙂
spetsjakt 