Søndagens NKK-utstilling ble ikke helt som vi hadde håpet på. Hadde skikkelig troa på at Fixa skulle lande sitt siste cert, men det ble langt unna denne gang.
Skulle møte ved ringen kl.12, så stilte oss der et kvarter før. Du verden det var trangt mellom ringene, knapt nok plass til å gå me hundene fram dit vi skulle. Uvant for hunder fra bygda som knapt nok er vant til å se andre hunder. Gikk ganske greit, men var litt stressende å prøve å holde hundene borte fra andre hunder, spesielt Fixa, hun liker andre tisper relativt dårlig. Å få henne fyrt opp før vi skulle inn hadde ikke akkurat hjulpet på resultatet.
Sto ved ringen å venta på tur, hundene kjefta og bjeffa, kunne nok tenkt seg å komme bort fra alt ståket. De i teltene rundt kom å ba oss flytte oss flere ganger, var så mye bråk fra hundene, de hørte ikke hva som ble sagt.. Ikke noe god opplevelse, frister ikke til gjentagelse..
Nå var det Raptus som skulle i ringen først, og han oppførte seg rimelig bra. Løp ikke mange metrene før vi måtte snu da ringen var veldig liten. Måtte til og med opp på bord å sjekke tenner, men det var ikke noe problem. Hun hang seg veldig opp i tennene hans, hvordan skulle han kunne spise når han mangla tenner? Han var jo en jakthund. Forklarte etter beste evne at det var godtatt med 3 pm borte.
Kritikken ble ikke så aller verst, men han fikk anmerket lavt halefeste. Det kom nok av at vi sto i varmen i over en time, hundene var veldig slitne da de skulle inn. Sommerlig pels, men det var jeg klar over. Endte på Excellent, men ikke CK.
Så var det å forte seg ut og hente inn Fixa da hun ble ropt opp nesten før vi var ute av ringen. Greide å vikle båndene inn i hverandre da jeg skulle bytte hund, og det ble et forferdelig stress da de sto å rope kontinuerlig på oss da vi ikke kom i ringen. Det smitta nok over på Fixa da hun nærmest krøp etter meg inn i ringen, halen hang som et slips og hun så ikke bra ut.
Var ei tispe til i klassen, og hun snerret og kjefta på henne fra start til slutt. For kort i kroppen, lavt halefeste, noe galt med øynene, og ble nok trekt en del på oppførselen generelt. Og ikke minst, DÅRLIG vist.
Ble Very good på henne. Ble ikke veldig fornøyd for å si det mildt.. Så sto vi der sammen med den andre hunden og eieren, dommeren mumla noe, ingen av oss skjønte hva hun sa på noget dårlig engelsk. Dommeren ble nok oppgitt hun også, og viftet med hendene og himlet med øynene. Så ut som hun hadde fått nok av disse hundene og ønsket oss ut av ringen og lengst mulig unna.. Hun liker nok best hunder med ståldressur, og handlere med dress og finsko..
En positiv opplevelse denne dagen var da vi så 2 tiurer (med noen kilometers mellomrom) etter veien 🙂