Fikk lov til å trene på et privatterreng i dag, så tok med kameraet istedenfor rifla i dag. Skjønte fort at dette kunne bli dagen der fuglene satt godt, og det skulle vise seg å stemme ganske bra. Nydelig vær, sol fra nærmest skyfri himmel og en ørliten vindtrekk.
Fant et par plasser med godlukt den første timen, men fuglene hadde flytta på seg.
Så ble det fuglekontakt, en tiur tar løs 100 m foran meg, slår inn i ei gran og det blir los. Tiuren sitter og skjærer nebb i 10 sek før den drar ut. Fixa drar etter og det blir los igjen 2-300 meter lenger fram.
Må over ei fryst myr for å komme innpå der hunden er, går rett over i helt åpent terreng. Kommer på andre siden der losen går og får fort øye på fuglen i toppen på ei halvstor glissen gran. Filmer ei stund før jeg støkker ut. Hunden drar etter og etter noen hundre meter blir det los på ny i ei bratt li.
Ny fornyet los? Ikke akkurat dagligdags for oss. Sniker innpå, og da får jeg jammen øye på tiuren igjen. Full los og markeringa er helt perfekt. Filmer og tar bilder, tiuren sitter helt rolig på greina si, skjærer litt nebb innimellom og driter litt der den sitter og nyter losen.
VELDIG bratt der vi befinner oss, og prøver å klatre litt høyere opp så jeg får fotografert tiuren i profil. Tiuren sitter 10-15 m unna, jeg drar meg forsiktig opp etter ei lita gran, da får den nok og slipper seg ut fra grana. Enda en fornyet er for mye å be om, og tiuren dro nok på litt ekstra denne gangen.
Hadde ikke på ansiktscamo, brydde meg ikke om å snike inn på losen, gikk rett inn. Brøt kvister og den frosne myra lagde MYE lyd. Enkelte ganger er det lett, andre ganger er det helt håpløst. Han så nok at jeg ikke hadde med rifle 🙂
spetsjakt 